Det er durian-sesong, og folk reiser land og strand rundt på jakt etter fruktene med den sterke lukten. I en tid med mye negative nyheter bringer denne frukten inn stadig større inntekter, ikke minst fra eksport til Kina. Vi har besøkt en plantasje i Chantaburi.
Over halvparten av de mer enn 700.000 tonn med durian som produseres i Thailand hvert år går til Kina og Hong Kong. Myndighetene kunne nylig fortelle at eksporten var økt med hele 30 prosent i første kvartal i år. Thailand er verdens største eksportør, omtrent like stor som Malaysia og Indonesia (nummer 2 og 3) til sammen.
Kvartalstallene dreier seg om frukt produsert utenfor sesong for eksport, men den naturlige sesongen for durian er fra mai til juli, og når reiserestriksjonene nå oppheves i Thailand er det mange som reiser på jakt etter denne frukten.
Stadig nye distrikter i Thailand forsøker seg på dyrking av durian, for eksempel i Isan. Der er det nå bønder som hugger ned gummitrær og planter durian isteden. Gummiprisene har vært lave i flere år nå, mens etterspørselen etter durian bare øker. 4-5 år etter at man planter durian kan man forvente å begynne å selge fruktene.
Mange vil si at frukten lukter ille, spesielt hvis den er godt moden. Dette har gjort at forskere i Thailand har utviklet en innpakning som ikke slipper ut noen lukt. Thailand Institute of Scientific and Technological Research kunne nettopp bringe denne nyheten, som ble godt mottatt av eksportører av frukten.
Thailands Tidende har også vært på jakt etter denne populære frukten, nærmere bestemt på en durianplantasje i Makham i provinsen Chantaburi.
Denne provinsen er Thailands svar på Hardanger. Her er det ikke ris som er hovedgesjeften, men snarere frukt. Mangosteen og durian er det man ser mest av, men det finnes en mengde ulike fruktarter. Langs veiene står oppkjøpere med sine vekter. Frukten skal pakkes og distribueres over hele landet, og mye skal videre til utlandet.
De tunge fruktene slippes ned på en jutesekk som demper faller. (Foto: Terje Engø)
En ung mann har klatret opp i et ungt duriantre. En etter en skjærer han løs fruktene, og slipper dem ned. Der tas de taggete, tunge fruktene imot ved hjelp av en jutesekk. I det den treffer jutesekken henger taggene på skallet seg fast i juten, og forhindrer at den dyre frukten blir ødelagt.
Dette treet er bare rundt åtte meter høyt. Noen ganger slippes fruktene ned fra over tjue meters høyde. En livsfarlig jobb om en ikke er oppmerksom og får en flere kilo tung durian i hodet.
En etter en stables de i vognen på en motorsykkel. En raskt overslag tilsier at det er rundt 80–100 durian i vognen når den er full. De fleste er halvannen til to kilo. Slitsomt, men svært lønnsomt. Få frukter er like godt betalt som durian. Nå er det midt i sesongen, og oppkjøperne gir 40 til 80 baht per kilo, blir vi fortalt.
På thailandske markeder øker prisen raskt til 180 baht. Selv relativt fattige thaier, med dagslønner på rundt 300 baht, unner seg en smak av årets durian. For en nordmann ville det nok være utenkelig å betale en halv dagslønn for halvannen kilo frukt, hvorav halvparten er uspiselig stilk, skall og frø.
Durian plukkes før den er helt moden. Da er kjøttet rundt de store frøene nesten hvitt, og både smak og lukt mild. Noen foretrekker å spise umoden durian. Andre vil ha den godt moden, slik at både lukt og smak blir sterk.
LES: Lange køer for å spise durian utenfor Pattaya
Durian er en frukt som stammer fra Borneo og Sumatra. Til Thailand og Malaysia ble durian først importert og plantet for rundt 400 år siden. Selv om den ikke hører naturlig til i Thailand, er Thailand nå verdens største produsent.
Det er tretti forskjellige arter durian. Bare noen få av artene er spiselige. Den mest kjente, og den som spises i Thailand, har det vitenskapelige navnet Durius zibethinus. Denne arten er det i Thailand fremavlet langt over hundre variasjoner av. Noen med sterkere farge eller lukt, andre milde og mer nøytrale.
Trærne kan bli opptil femti meter høye og fruktene kan veie opptil fire kilo. Blomstene til duriantreet åpner seg om natten og lukker seg om dagen. Om natten tiltrekker de nektarrike blomstene seg små flaggermus som gjør jobben bier ofte gjør med andre blomster. Noen steder er også enkelte store bier aktive og honning fra disse biene er svært ettertraktet.
Å åpne de fruktene som er fulle av skarpe tårner krever hansker, en god kniv og litt styrke i armer og hender. (Foto: Terje Engø)
Thailand er fremst i verden på å fremavle ulike varianter av durian. I 2007 hadde den thailandske forskeren Songpol Somsri krysset mer enn 90 varianter for å få frem en variant som kalles Chantaburi nummer 1. Den har en mildere lukt enn annen durian. En annen variant, Chantaburi nummer 3, begynner først å utvikle lukt tre dager etter at den er plukket.
En variant fremavlet og presentert i 2012 i Laplae-distriktet i Uttaradit Province regnes som Thailands dyreste durian. Den har sterkere gulfarge på kjøttet, og fruktkjøttet utgjør mer enn femti prosent av fruktens vekt. Men denne varianten har en pris på rundt 500 baht per kilo for hel durian. Den spiselige delen koster da over det doble. Frukt for konger, kalles den gjerne.
Vi sier farvel til ungdommene som høster durian. De fyller vogn etter vogn med durian. I løpet av kvelden vil fruktene være på vei med lastebil eller pickup til byen Chantaburi. Om en tid vil de fineste fruktene være til salgs i Kina eller Hong Kong. De som ikke går gjennom nåløyet, i hovedsak med hensyn til vekt og utseende for eksport, vil bli solgt i Thailand.
Durian må behandles forsiktig, det er en kostbar frukt. Godt over halvparten av all thailandsk durian eksporteres til Kina og Hong Kong. (Foto: Terje Engø)
Kanskje vil noen av fruktene som er høstet her finne veien til Norge? Det var durian som gjorde at et fly tilhørende Norwegian måtte evakueres i 2017. I flyet som skulle fly fra Gardermoen til Evenes merket passasjerer og besetning en lukt som minnet om propan i passasjerkabinen.
Av frykt for at det var en gasslekkasje i noe bagasje ble flyet evakuert. Da kofferten var lokalisert viste den seg å tilhøre en thailandsk dame. Hun hadde bare tatt med seg durian.
I 2009 ble brannvesenet i Trondheim kalt ut. Det var beboere som meldte om propanlukt. Heldigvis viste lukten seg å komme fra en asiatisk butikk på motsatt side av gaten. Den hadde stilt ut godt moden durian.
At det er forbudt å ta med seg durian på hotellrom, busser og tog er forståelig, men det er også de som sier det lukter behagelig. Men uansett, spis durian ute i frisk luft!
TEKST: Terje Engø, Dag A. Ekeberg
(© Thailands Tidende. 9. juni 2020)
